"Salt har vært i bruk på det norske vegnettet siden før 1970," står det i rapporten, "og det har vært en gradvis økning i saltbruken på de viktigste vegene. Saltingen har i første rekke vært benyttet for å bedre framkommeligheten under vanskelige kjøreforhold. Det er derimot reist tvil om salting har positiv trafikksikkerhetsmessig effekt. Dette er bakgrunnen for at Vegdirektoratet i 1991 satte i gang en større norsk undersøkelse for å finne ut hva saltbruken har å si for trafikkulykkene."
Saltingen påvirker føre og friksjon ikke bare på veier som saltes, men også på usaltete veier. Skitne dekk fra saltveier gjør det ekstra glatt på snødekte veier. I tillegg påvirker saltingen tilstanden på bilene våre og tilstanden på oss som sjåfører -vi får manglende erfaring med "normalt" vinterføre.
Generelt mener vi at det som bør sammenlignes, er totalt antall ulykker uten noen som helst salting med totalt antall ulykker med omfattende salting slik det er blitt nå. Dersom antallet øker, hva er da betydningen av en forskjell i saltets favør? Enda riktigere er det å forholde seg til antall drepte og skadde. I SINTEF-undersøkelsen er en ulykke med liten personskade likestilt med en dødsulykke. Beregningsresultatet er forutbestemt idet formlene ikke åpner for et mulig negativt resultat for saltingen.
Å sammenligne antall ulykker på veier med og uten salt gir gale svar på gale spørsmål. Det vesentlige er om summen av antall ulykker, drepte og skadde øker eller minsker pga. saltingen, og svar på det finner vi ikke ved å registrere en forskjell i antall ulykker med og uten salt på veien og kalle forskjellen en reduksjon.
La oss ta en sammenligning med en test av et nytt legemiddel. En gruppe får utdelt ekte piller, en annen narrepiller. Men gruppene bytter piller med hverandre, slik at alle spiser både ekte piller og narrepiller. Da må nødvendigvis en sammenligning av de to gruppene bli misvisende. Men det er i prinsippet det SINTEF-rapporten gjør, i den tro at den gruppen som fikk utdelt narrepiller er helt uten påvirkning av de ekte pillene.
I eksempelet tilsvarer de ekte pillene veisaltet, narrepillene "normale" vinterveier.
Les hva sivilingeniør Lars Erik Bønå mener om salting og trafikksikkerhet ved å klikke her.
Nederst på denne siden finner du som vedlegg en PowerPoint-presentasjon om SINTEF-rapporten. Ikke alle motforestillinger er tatt med, det ville blitt for omfattende. Rapportens forside er også med som vedlegg.
"Aksjon mot veisalting i Molde" hadde allerede i 1996 mange kritiske bemerkninger til rapporten; se følgende 3 vedlegg:
- Noen negative sider ved Sintef-rapporten. "Aksjon mot veisalting i Molde" sendte dette til Statens vegvesen Møre og Romsdal i 1996. Vegvesenet sendte det videre til Sintef.
- Svar fra Sintef. Kommentarer til brev fra "Aksjon mot veisalting i Molde".
- Noen av våre konklusjoner etter brev fra Sintef.
Klikk på vedleggene nederst på siden for å åpne dem.
På nettet: 02.01.2007
Sist endret: 19.02.2007
