Se også vår hjemmeside www.stoppveisaltingen.no

Nettbutikk: Klikk på Produktregister for å se varene. Kjøp klistremerker for å vise din mening.

Stopp Veisaltingen er en interesseorganisasjon som har som formål å stoppe veisaltingen, det vil si å begrense den mest mulig slik at salting blir unntaket og ikke regelen. Unntaket er spesielt vanskelige forhold som for eksempel holkeføre og regn som fryser på bakken. Begrunnelsen, i kortversjon, er at veisalting dreper mennesker, materiell og miljø.

Veisalting forvandler fine, hvite, snødekte veier til ekle, mørke, våte, bare, slapsete og skitne veier. Slike veier er de mest trafikkfarlige vi kjører på, mens vinterføre uten veisalt er det mest trafikksikre. Vegvesenet og andre som er sterke i troen på veisalt er selvfølgelig ikke enige, men statistikk over trafikkdrepte før salting ble regelen bekrefter at stabilt vinterføre (hvite vinterveier) gir færrest trafikkdrepte. I tillegg til mennesker dreper veisaltingen materiell, det vil si kjøretøyene våre (rust), bruer og andre veikonstruksjoner fordi saltlaken løser opp betongen, trenger inn i den og får armeringsjern til å ruste og utvide seg. Miljøet drepes fordi veisaltet gjør vannkilder ubrukelige både som drikkevann og til tekniske formål, det setter i gang uønskete kjemiske reaksjoner som utfelling av tungmetaller og forsuring av jord og vassdrag (fiskedød), fører til skogdød og vegetasjonsdød etc. 

Svært få liker veisalting. Den gjør vinteren lite trivelig, for mange rett og slett deprimerende. Av ti personer er det sju som ønsker veisaltet dit pepperen gror, to er nøytrale, og bare én liker veisaltet. Fordi Statens vegvesen er en beskyttet virksomhet, de har monopol, kan de arrogant overkjøre flertallet av sine kunder, oss trafikanter, og fortsette med saltingen sin.

Sitat fra SINTEF-rapporten:
"Salt har vært i bruk på det norske veinettet siden før 1970, og det har vært en gradvis økning i saltbruken på de viktigste veiene. Saltingen har i første rekke vært benyttet til å bedre framkommeligheten under vanskelige kjøreforhold. Etter hvert som saltbruken økte, ble det reist tvil om den har en positiv effekt på trafikksikkerheten. I 1991 satte derfor Vegdirektoratet i gang en større norsk undersøkelse for å finne ut hva saltbruken har å si for trafikkulykkene."

Resultatet av Vegdirektoratets iniativ ble SINTEF-undersøkelsen om salting og trafikksikkerhet. Rapporten ble utgitt i januar 1995.

Saltvei sett fra førerplassen. Saltet gir oss et føre som ligner på det farlige overgangsføret hele vinteren. Overgangsføret høst/vinter krever flest trafikkdrepte i følge statistikken. SINTEF-rapporten sier at saltingen gir større ulykkesreduksjon i overgangsperiodene høst og vår enn i vintermånedene. Sannheten er heller den at da gjør saltingen minst skade fordi vi ville hatt overgangsføre uansett.

Veisalting dreper mennesker.
Ulykkesstatistikk fra tiden før veisaltingen fikk stort omfang (før 1970), viser at vintermånedene hadde absolutt færrest trafikkdrepte. Sommermånedene hadde flere, mens månedene med overgang fra høst til vinter (september og oktober, kan variere) hadde absolutt flest. Overgangsføret høst/vinter kjennetegnes med mørke, våte sleipe veier, altså temmelig likt det føret som veisaltingen gir oss. Det virker derfor ganske ulogisk at et "overgangsføre" skapt av veisalting er trafikksikkert, mens et lignende overgangsføre skapt av værgudene er det farligste vi kan treffe på.

Med stadig mer salting og flere bare vinterveier blir forskjellen i trafikkdrepte for årets 12 måneder mindre - men vinterens andel av trafikkdrepte øker. (Her må vi ta et forbehold. Milde, snøfrie vintre fra naturens side gir også svarte, trafikkfarlige vinterveier.)

Sannheten om veisalting og trafikksikkerhet viser etter vår mening en finsk undersøkelse som er kort beskrevet i den svenske Minsalt-rapporten. På en vei var det dobbelt så mange trafikkdrepte da den ble saltet, mens antall ulykker var det samme med og uten salt. Med salt var det 30 drepte, uten salt 15. Antall ulykker er ikke oppgitt. Det er ikke gitt en forklaring på den store forskjellen, som f.eks. en tilfeldig stor ulykke med mange omkomne.

Les mer om veisalting og trafikksikkerhet på siden Trafikksikkerhet.

Veisalting dreper materiell

Sunnmørsposten 26. januar 1993. På den tiden ble veisalting tvangsinnført i Møre og Romsdal, og protestene var tallrike.

Veisalting dreper miljø
Det er allerede mange rapporter som beskriver miljøskadene, men likevel utsettes tiltak med henvisning til pågående undersøkelser. Statens forurensningstilsyn gjør ikke jobben sin og har unntatt veisalting fra forurensningsloven.

• Veisalt forurenser både overflatevann og grunnvann.
• Veisaltet gjør vann ubrukelig både til drikkevann og til teknisk bruk. For stort inntak av salt er helseskadelig (hjerte- og karsykdommer), og sterkere konsentrajoner av salt gjør vannet ubrukelig til teknisk bruk pga. rustangrep.
• Vegetasjonen dør langs veiene. Det er konstatert skogdød inntil 50 meter fra saltveier. Skadene skyldes saltopptak direkte gjennom nålene på gran og furu. Våte saltveier fører til stort saltinnhold i lufta. Nær veien skjer også saltopptak i rotsonen.
• Kjemiske reaksjoner (vanskelige å forstå) fører til utfelling av tungmetaller. Tungmetallene, for eksempel aluminium, kan da bli tatt opp i mat som dyrkes langs veien.
• Jord og vann forsures, spesielt i vårløsninga når plussgradene kommer og saltet som har hopet seg opp i snø og is langs veien blir med smeltevannet. Salt er pr. definisjon sammensatt av et metall og en syrerest. Kjemiske reaksjoner kan gå begge veier, slik at salt kan danne syrer.
• Avrenningsvann fra saltvei kan i tillegg til forurensende salt inneholde tungmetaller og PAH - polyaromatiske hydrokarboner.
• Veisalt påvirker sirkulasjonsforholdene i tjern og innsjøer. Tungt, saltholdig vann legger seg som et sjikt på bunnen og hindrer sirkulasjonen. Oksygenet brukes opp og kan ikke tilføres på nytt fordi sirkulasjonen har stoppet. Resultat: Dødt vann.
• Veisalt er tilsatt jerncyanid som antiklompemiddel. Meget giftig. Tilsatt mengde er 100 gram i et tonn veisalt, det er 5 ganger mer enn i bordsalt. I de 200.000 tonn veisalt som ble kjørt ut langs veiene vinteren 2006/20007, var det 20 tonn jerncyanid.
• Veisalt løser opp betongen i bruer og andre veikonstruksjoner. Det får armeringsjern til å ruste og utvide seg og sprenge vekk betongen omkring seg. Noen brokollapser i Canada og USA har skjedd på grunn av salting.

Saltopprør i Sverige
Klikk på den svenske logoen for å komme til hjemmesiden til våre svenske kolleger.

Første gang på nettet: Desember 2001.
Sist endret: 30. mars 2008